Saft og sylte!

 

Et par helger siden var vi en liten tur i skogen for å se etter blåbær.

20170814_203804

Vi fant ikke så mye, men det holdt til 4 glass med blåbærsyltetøy, og noen småglass med tyttebærgele.

20170815_002627

I fjor var vi tidligere ute, og fant nok blåbær til 16 glass med syltetøy.
Siden jeg ikke ante hvor mye det kom til å bli kjøpte jeg en del norgesglass i forskjellige størrelser som ble solgt samlet på Finn. Jeg trengte ikke alle sammen da, men kjekt å ha…

Så for en uke siden fikk jeg, noe uventet, levert et lass med matvarer på døra fra en kokk i bekjentskapskretsen. Lasset besto blant annet av ca 10 kg frukt og 20 kg epler, som jeg ikke hadde plass til i fryseren.

Etter å ha saumfart nett og kokebøker etter oppskrifter ble dette resultatet.

20170820_134349

20170821_211954

Småflaskene med saft havnet i kjøleskapet for å drikkes så fort som mulig, da de ikke ikke holdt godt nok tett.

20170824_183422

En del havnet i kjelleren før jeg husket å ta bilde, men tilsammen ble det
9 store glass med jordbærsyltetøy
6 små glass og 2 nora glass med tyttebærgele
2 nora glass med tyttebærsyltetøy
1 2 litersglass med tyttebær lagt i tyttebærsaft
4 glass med bringbærsyltetøy
4 glass med blåbærsyltetøy
3 flasker med blåbærsaft
1 glass med ripsgele
4 små glass eplesmør
10 glass med eplemos
2 glass med hermetiserte epler
8 flasker med eplesaft
Jeg måtte en tur på bruktbutikken for å kjøpe flere glass og flasker, og en kjapp opptelling avslørte at Norgesglassbeholdningen nå har steget til 50 glass, hvor kun to små ikke er i bruk for øyeblikket.
Så nå lurer jeg på å skaffe meg flere bærbusker, så jeg har noe å bruke de til neste år..
Reklamer

Dagens økt

20170428_123159

 

Et lite glimt fra dagens økt ved symaskina.

Det er en stund siden forrige innlegg av den enkle grunn at jeg har hatt nok å gjøre. I romjula begynte jeg på nok en beltestakk, og i disse dager skal den ferdigstilles.

I dag er det fløyel  og slitekant som skal syes fast på hjulet.

Symaskin på bildet, en Husqvarna 2000 mod. 6010, fant jeg på Finn forrige sommer. Jeg hadde en idé om at det var kjekt å ha en maskin i reserve, og det viste seg å stemme.

Den jeg har brukt frem til for noen dager siden begynte nemlig å lage noen grusomme lyder da jeg skulle sy de siste rundene på hjulet, så da var veldig greit å kunne ta frem denne.
Så får jeg heller  ta meg tid til å feilsøke hovedmaskina når jeg har litt bedre tid, dog litt usikker på når det blir..

Pulsvanter til de minste

For en god stund siden lånte jeg boka «Håndplagg til bunad og folkedrakter» på biblioteket. En virkelig flott bok med nydelige bilder som får deg til å ville kaste deg over strikkepinnene….
Det at det like gjerne kan være 2 som 20 grader i bunadsmåneden mai var også en motiverende faktor for å teste ut noen av oppskriftene.

5107590_2135447

Men, så var det disse strikkepinnene da. Forfatteren anbefaler pinne 1,25 og 1,5 til de fleste oppskriftene. De var ikke pinnestørrelser jeg hadde liggende fra før, og de lokale strikkebutikkene hadde heller ikke så tynne pinner.

Så da ble det nettshopping og utålmodig venting i en uke. Virkelig ikke det man har lyst til når man klør i fingrene etter å starte på et nytt prosjekt.

Innen pinnene kom hadde jeg funnet andre prosjekter, så det ble til at jeg plukket meg ut et par pulsvanter med perler, som passer til tinnbunaden, som et passende ha-med-i-veska-prosjekt.

Link til originalen som befinner seg ved Norsk Folkemuseum

Mot normalt, fulgte jeg oppskriften til punkt og prikke(inkludert type garn og pinnestr.), helt til jeg var ferdig med 3,5 rapport slik oppskriften sa. Jeg valgte å fullføre den fjerde rapporten siden jeg syns det så litt snaut ut. Nevnte jeg at oppskriften ikke oppgir strikkefasthet?

Snaut viste seg å bli stikkordet. De ferdige pulsvantene vil jeg anta passer en str 0-3 år, omkretsen er snaue 10 cm.

2016-05-23_09-38-48

Siden jeg ikke gidder å strikke 6-7 rapporter for å få de rundt håndleddet, og de uansett ville vært for korte, så havner de nok i boksen med mislykkede prosjekter til jeg føler for å rekke de opp og prøve på nytt med tykkere pinner. Det tar sikkert ikke mer enn et år eller fem.

 

 

Når jeg kikket litt rundt på Digitaltmuseum fant jeg denne fine oversikten.
Serie fotografier av håndplagg i Norsk Folkemuseums samlinger, brukt i boka » HÅNDPLAGG til bunader og folkedrakter

Bøker

En liten liste over nyttige bunad og folkedraktsbøker og annet som ligger fritt tilgjengelig på nett.

Bøker om klesdrakter i Telemark :

Bunader og folkedrakt; Beltestakk før og nå
http://www.nb.no/nbsok/nb/1a9bac6d04458e0927068f0870de742c?index=4#0

Klesskikk i Tinn i Telemark
http://www.nb.no/nbsok/nb/699148856135c3e74ca7509425e3b054?lang=no#0

Telemarksbunader
http://www.nb.no/nbsok/nb/83750c35f18471ac174c8e14b4d97095?lang=no#0

Beltestakk Gråkufte og Korttrøye
http://www.nb.no/nbsok/nb/e567b22c7ff45ab94f7f691869a3d454?lang=no#0

Drakmateriale frå Aust- og Midt-Telemark
http://www.nb.no/nbsok/nb/f172780a3fc812657f8e92a8b881fc60?index=1#0

Skaut og skjurtur frå Telemark
http://www.nb.no/nbsok/nb/ec0b5b6d2b753385cbb491bc473710e9?index=2

Bunadskjorter
http://www.nb.no/nbsok/nb/229d9d73cf74935c27af195aba256009?index=1

Søm:

Sy bunaden sjøl
http://www.nb.no/nbsok/nb/1b9dd405d258a2cced9822ce2ce5bafc?index=1#0

Oppdaterer innlegget ved behov.

F13C1B97-070E-46F3-BD0EBF29F673C3F9-D52DD58C-6E30-4C90-88C9BE80A7CB750F

Dagen derpå

Nasjonaldagen og konfirmasjon er vel overstått. Alle små og store bunadsprosjekter ble ferdig i tide, huset ble vasket og ryddet og kaker ble bakt.

Denne vinteren og våren har jeg hatt tilpassing og vedlikehold av en tinnbunad, og et sett med belte og vippebånd til en beltestakk på programmet.

 

collage1 Collage2

Nå har bunadene fått luftet seg og kakene er spist. Spisestuebordet ser merkelig tomt ut uten symaskina og syskrinet, og veven er flyttet bort i en krok.

Da kommer det store spørsmålet snikende; Hva skal jeg begynne på nå da ?

Litt tur og kultur og sånt..

Jeg har ikke tenkt å gjøre det til en vane å skrive innlegg om hva jeg har gjort i helga, men denne helga har vært interessant nok til at den fortjener å bli nevnt.

Planen var å ta en tur til Rjukan for å besøke bekjente, og samtidig få med meg åpningen på Tinn Museums sommerutstilling på fredag, og åpningen på Heddal Bygdetun på hjemveien søndag.

Men først en liten avsporing. På veien oppover hørte jeg på Radio Rjukan, en liten perle av en radiostasjon. Og der hører jeg » Rjukan Rockefestival…. ta på deg fleecegenseren og kom ned i Tveitoparken».
Fleecegenser er ikke helt det jeg forbinder med festivalmote, men Rjukan er ikke som andre plasser.

Tinn Museum

Et lite museum, med en liten sommerutstilling i et lite rom, som også tror de har et lite publikum.
Det føltes i hvert fall slik ut når man så de seks stolene som var satt frem til de tredve oppmøtte, og når han som ønsket velkommen understreket at årets utstilling var mindre enn fjorårets.

Temaet for utstilling var «Folkedrakter i Tinn – og tradisjonshåndverkeren Ingrid Dillekås». Utstillingen var fin den, men mindre enn jeg hadde håpet på.
Noen bilder fikk jeg heller ikke tatt siden det var noe folksomt i det lille rommet.
Hele fire stoler var satt frem til de som ønsket å høre Marte Linga fortelle om Ingrid Dillekås og skoproduksjonen hennes.

Dillekås laget blant annet flotte dufsesko, som kan brukes både til beltestakken og andre bunader. Bunad Magasinet har en fin artikkelen om det her.

På veien ut fikk vi i hvert fall noen oppmuntrende ord om at «hvis vi ønsket å se mer så kunne vi jo bare komme tilbake en annen gang», men jeg vet ærlig talt ikke om det frister.
Et museum med mindreverdighetskompleks er rett og slett litt trist når kommunen har så flotte folkedrakter å være stolt av.

Klesskikk i Tinn i Telemark 
Noen som tydeligvis er stolte av kommunens folkedrakter er Hovin Husflidslag. De har sørget for at denne flotta boka av Aagot Noss har blitt trykket opp på nytt.
klesskikk i tinn
Den sørget jeg for å få med meg. I tillegg til utvalgte plasser i Tinn kan den også kjøpes på nett hos Bunad Magasinet.

Lørdagskos
Lørdagen startet så fint med den obligatoriske kaféturen, og så en tur innom Gullsmed Sando.

Bildet er lånt fra facebook siden til butikken, og her er den Gullsmed Sando d.e. i gang med å lage hollandsknapper

I tillegg til å ha en fin liten butikk på Rjukan har Sando også det som er den nettbutikken med best utvalg av bunadsølv, bedre på pris en de fleste er de og.
Siden jeg har det jeg trenger av sølv til beltestakken så ble det ikke mer enn et par øredobber denne gangen. Men det er alltid gøy å se både det gamle og nye sølvet de har utstilt.
Spirangsølje
Denne Spirangsølja står på ønskelista, hvis jeg skulle finne en unnskyldning for å bytte ut halssølja mi.

Siden jeg først var i området, og en bekjent hadde festivalpass liggende, og det ville vært for galt å gå glipp av, så ble deler av kvelden tilbragt i Tveitoparken.

20150614_001129
Hvem kan si nei takk til Seigmenn liksom?
Jeg kan ikke tenke meg et mer passende sted å synge «Slaver av solen» enn på Rjukan, som er kjent for både krossobanen som ble bygd for at arbeiderne skulle få komme seg til fjells å se sola, solspeilet, og den årlige solfesten.
Og for de som måtte lure, det var svært få fleecegensere å se.

Heddal bygdetun
20150614_144007
For å si det enkelt, sommerutstillingen på Heddal bygdetun er verdt å få med seg.

«Årets sommarutstilling tar for seg historia til beltestakken. Utstillinga finn du i vengeburet. Der er det utstilt fleire drakter, draktmateriale og ikkje minst dei to flotte dokkene bygdetunet har etter Ingrid Dillekås Adelsøn.»

20150614_141015

20150614_140908

20150614_140711

20150614_140005

20150614_140028

Siden deler av utstillingen sto bak glass var det vanskelig å få tatt bilder uten for mye gjenskinn. Så bildene her er bare en liten del av det som var å se. Det var flere hele drakter, liv, trøyer, belter og bånd, kvaler, håndplagg og vadmelssokker.

I en av de andre stuene på tunet var det utstilt bunader etter Anne Bamle, en brudekrone og noen flotte beltekluter.

Utstillinga står i hele sommer. 1. juli er det åpen dag og 15. juli holder Torkjell Sletta foredrag om Beltestakken 1850-1900, så jeg skal nok tilbake ved en senere anledning.

Skjorta

Da tenkte jeg at et var på tide med en innlegg om skjorta. Jeg har sydd meg en skjorte i hvit bomull, og har stoff liggende til en i sort bomull. Det finnes i hovedsak to forskjellige skjorter til beltestakken, og disse kan igjen syes i forskjellige stoffer.

Det er den tradisjonelle hvite skjorta med brodert krave, sydd av lin eller bomull. Fra gammelt av var bomull mer verdt enn lin siden bomull var importvare. I dag er det ironisk nok omvendt. Der jeg kjøpte stoff skulle de ha 300 kr/m for bomull og 700 kr/m for lin.
Flere velger å ha broderi på brystpartiet, i tillegg til krave og mansjetter. Jeg valgte å droppe broderiet på brystet da denne skjortetypen hører mer til raudtrøya som var forløperen til beltestakken. Mansjettene mine har hvitsøm.

Eksempel på hvit skjorte (bilde fra digitaltmuseum.no)

Undertrøya, som er den andre skjortetypen, har flere variasjonmuligheter. Kraven kan f.eks være brodert slik som på den hvite skjorta. Eller man kan ha en krave slik som på dagens skjorter der kragens brettes ned, eller en liten ståkrage. Den kan også bare ha en smal linning i stede for krage. En brodert løskrage festet med trykknapper innenfor kragen er også noe man kan bruke. Den varianten med krage hadde gjerne en løs eller fastsydd bringefjøl foran, mens den varianten med liten eller ingen krage hadde gjerne vanlig splitt.
Stoffet som brukes kan være bomull, silke eller fløyel, fra ensfarget til flere farger og mye mønster.

Eksempel på undertrøye (bilde fra digitaltmuseum.no)

Boka «Folkedrakt blir bunad» forklarer dette med skjorter godt, og det er mange gamle bilder av flotte damer i beltestakk på digitaltmuseum.no hvis man har lyst til å se mer av hvor stor variasjonen var.

Jeg målte delene til den sorte skjorta jeg har liggende og fant ut at stoffet var klipt cirka slik. Vidden på den ferdige skjorta blir da  ca 30 cm mer enn min brystvidde.
20150606_182708
Her er det sorte stoffet jeg har liggende. Gleder meg til jeg har tid til å sy denne.
20150606_213710
Eneste forskjellen på denne og den hvite skjorta er at ermene på den hvite var 5-8 cm bredere og mansjettene rundt 8 cm smalere.

Jeg begynte med å brette foldene. 13 folder oppe ved skulderen, og 26 folder nede ved mansjetten. Jeg fant ut at folder med en bredde på 5 mm ferdig brettet var det som passet best med den bredden jeg hadde på ermene. Siden foldene skal gå bakover når ermene er monter på skjorta brettes foldene på høyre arm mot venstre, og mot høyre på venstre arm.
20150326_214729
Jeg brukte noen forsøk på å få foldene fine, siden foldene var så små skulle det lite til før det så skjevt ut. Foldene lagde jeg rundt 15 cm lange, både fordi jeg ikke hadde tilpassa lengden på ermene og fordi jeg tenkte det da ble enklere når jeg skulle sy pyntesømmene over foldene. Først festet jeg foldene med knappenåler, men jeg syns de lagde små forskyvninger i stoffet, så jeg valgte å tråkle de fast i stede. Da foldene var overstått sydde jeg den lille splitten som skal være nede ved mansjetten, lagde den ca 7 cm lang.

Så var det mansjettenes tur.
20150330_001951
Her måtte gå til innkjøp av enn sånn lampe med lupe siden stoffet var tettvevd og jeg ville ha lik lengde og bredde mellom stingene. Mansjettene har en bredde på 22 cm og 3 pyntesømmer hver. Jeg brukte knappehullsilke, men jeg kunne sikkert brukt vanlig mouliné  garn.

20150403_193526
Så ble fremsiden av mansjetten sydd til skjorta. Før jeg gjorde dette gikk jeg over mansjetten med strykejernet og brettet inn kantene slik at det ble enkelt å se hvor jeg skulle sy.
20150403_195222
Før jeg brettet mansjetten over festet jeg en tynn blonde i hver av sidene, så brettet jeg og sydde fra vranga.
Etter dette vrengte jeg mansjetten slik at den rette sida kom ut, brettet inn den løse siden på innsiden av mansjetten, og sydde den fast. Den løse delen av blonden sydde jeg fast for hånd ytterst på mansjetten.
For å feste mansjettene kan man enten bruke bånd som knyttes til en fin liten sløyfe, en knapp eller mansjettknapper. Jeg endte med å sy knappehull og bruke et par mansjettknapper jeg jeg hadde.

20150403_143432

Før jeg kunne sy sammen ermene, måtte jeg finne ut hvor lange de skulle være og hvor laskene skulle plasseres.
Laskene er de små firkantene som syes inn for å utvide armen under armhulen. I butikken hadde de allerede klipt et lite hull til hode og splitt. Så jeg festet en arm til bolen, prøvde den på og fikk målt meg til hvor lang den måtte være.

På kurset ble vi bedt om å sy skjorta med fransk søm, noe som gjør det mye enklere å få innsiden pen. Hvor historisk korrekt det er er jeg usikker på.

20150404_001935
En liten sjekk for å se om begge ermene er like før de syes på bolen. Jeg begynte å sy nede ved lasken, og når ermene var sydd i sydde jeg sidene og nedre kanten av bolen.

20150405_164651
Siden jeg gikk tom for tråd ble pyntesømmene over foldene sydd etter at ermene var montert på bolen. Her har jeg brukt kjedesting og knuter. Det hadde nok vært enklere om jeg hadde gjort dette ferdig før ermene ble sydd sammen.

Etter dette ble skjorta liggende en liten stund i påvente av at kraven skulle bli ferdig brodert.
20150516_192539
Den er av 14 tråd lin, brodert med DMC mouliné  garn og 50cm lang.

20150522_191720
I stede for splitt valgt jeg å åpne skjorta helt. Jeg syns splitt med kantet med knappehullssting og regels i enden av splitten er penest, men det er enklere å ta på skjorta når den er åpen.
Det lille hullet som allerede var klippet måtte jeg utvide så det passet til kraven.
Jeg tråklet den fast for hånd, og tok sjansen på å sy den fast med maskin etterpå.

Skal jeg lage en slik skjorte til kommer jeg til å montere kraven før jeg jeg syr i ermene. Tror det er litt enklere å få det jevnt hvis man kan legge hele bolen flatt på bordet når man skal klippe hullet til hodet.